helt ærlig..

helt ærlig så har det vært en dritthøst.

eller, det er feil. det skal vel sies at det ikke ble sånn før 14. oktober, dagen for den velkjente tann-insidenten. og det skal jo sies at jeg prøver å holde humøret og motet oppe, men at det faen ikke er så lett hele tiden.

samtidig som det er tonnevis og tusenvis av sider som skal leses og oppgaver som skal løses og forelesninger det skal konsentreres og noteres i, skal det kombineres med tannlegebesøk, forsikringsdekningsjakt, hodepine og tannpine og på toppen av det hele ble jeg her i forrige uke så sajko stiv i nakken, noe som jeg også tror har å gjøre m tennene.. uten at jeg vil det så spenner jeg meg, mye fordi jeg har vondt i tennene, fordi bittet mitt har blitt litt annerledes, fordi jeg bruker altfor mye tid på å tenke på hvordan 46 600 - 35 000 skal bli NULL. altså hvem som skal betale de resterende 11 600. For det er kostnadsoverslaget til nå.

førtisekstusensekshundre. tennene mine blir det dyreste jeg eier. satser på at den siste jobbforsikringen jeg har klart å oppdrive skal dekke resten. ellers så har jeg SiB, samskipnaden, de dekker 30 % av kostnadene ved "uforutsette tannutgifter", 30 % av hva? Jeg håper 30 % av 46 600. jobbforsikringen virker som et safere kort.

men dette skulle ikke handle om møkkahøsten. den skulle handle om å le. og om fine venner og de små tingene. here goes:

tirsdag var dagen for ny date med tannlegen, og da mener jeg faktisk tannlegen, ikke noe magisk date med en fantastisk fyr vi har kalt tannlegen, sånn som vi har kalt de brannmenn og sjømenn før. Men Edgar. Edgar er en bra tannlege, men noen ganger gjør han at jeg har vondt. eller oftest er jeg bedøvet fra hake til nese, men etterpå, når jeg kan føle nesa mi igjen, da kan det gjøre litt vondt.

senere på dagen satt jeg fordypet i skatterettboka, da kompis M plutselig prikker meg på skulderen og gir meg en sjokolade. snille, snille M.

sjokoladegaven følges opp av pause, og det slår meg at det vel er quiz på tirsdager? heldigvis er kompis K aldri vond å overtale til å være med på noe godt i glasset, så jeg, M (som heller ikke er vond å be) og K, legger i vei opp bakken og ned i kjelleren.

Det var vel ikke akkurat quiz i Klubben. Men det var øl, og det var en kortstokk. jeg er på ingen måte fan av kortspill, men dette klarte å engasjere til og med meg! og det var da det slo meg, midt i den første ølen, i det enten M eller K sa noe gøy og jeg lo og lo og lo, at jeg har nesten ikke ledd eller smilt i høst. ikke sånn ordentlig, sånn fra innerst i sjela.

mye fordi en tannlege har limt fast en forbanna ståltråd på 6 av tennene i overkjeven min, og fordi jeg smiler alltid med masse tenner, og pga den ståltråden har jeg begynt å smile mindre med tennene, og da blir det mindre hjertelig og mindre fra sjela, og jeg tror det å ikke smile fra sjela faktisk er innmari dårlig for humøret.

jeg tror at selv om man er glad og har det fint så skjønner ikke sjela det før man smiler med den også. og smiler man ikke med tennene, men med lukkede lepper, når man vanligvis smiler med tennene så når det ikke inn til sjela. og da tror jeg man blir litt deppings.

men den tirsdagen i klubben, den var fantastisk. jeg smilte og lo og hadde det bra!! dette begynner å bli litt tid siden nå, og jeg tror det hjalp å le i klubben den kvelden. og på onsdag skal jeg til edgar igjen, og da trooooor jeg vi skal ta av ståltråden!! faren er da der for at denne ene tanna følger etter. den som heter 1-2 for de som kan sånt (altså tann nr 2 fra midten, oppe, mot høyre). men det betyr da at det går fremover! og at jeg snart kan slutte å date tannlegen.

på vei hjem fra klubben den kvelden tok jeg meg i å nynne på en av de sangene jeg hører mest på når jeg sitter på bussen, og plutselig slo det meg hvor treffende den egentlig var:

soundtrack: the killers - smile like you mean it